lørdag 20. september 2008

KINA

BEIJING

No har me vore i Beijing nokre dager og alt er veldig annleis fraa Kathmandu. Der det var trange og skitne gater i Kathmandu er det store aapne gater her, og det er tydelig at alt er oppussa og ordna foer OL. Byggningene her er gigantiske, trur eg aldri har sett saa mange store bygg i ein by foer!
I Nepal, spesielt oppe i fjellene, der venta me gjerne to timer paa lunsj (me saag dei kom inn me maiskolber som dei mala og laga broed av), her kommer maten foer me har satt oss nesten.

Mat
Til mitt foerste maaltid i Kina tenkte eg aa bestille noko "trygt" saa bestillte kylling. Det var veldig godt, men litt forbausende var det aa finne heile kyllingen i tallerkenen. Baade bein, vinger, hode og nebb var med.
Menyene er stort sett paa engelsk med bilde, saa har unngaatt aa bestille nyrer eller involler til dyr endaa. (Ein dag trudde eg at eg bestilte biff, og fekk avverga det daa det viste seg at det var grisetarmer og ikkje biff.) Er ikkje heilt der endaa kjenne eg, men venne meg kanskje til det.
I gaar var me paa ein liten bortgjoemt restaurant (som det sto om i lonely planet saa var ganske mange turister der) og aat pekingand. Var utruleg godt! Spesialitet i Beijing.








Meg og Hanne som nyter Pekingand :)











Paralympics
Me kom her nett i slutten av paralympics og proevde aa faa billetter til avsluttningshowet, men det var utsolgt. Har sett mange utoevere, som sikkert er kjende, men kjenne ikkje saa godt til det at eg kunne kjenne igjen nokon. Hadde vore veldig kjekt aa faatt med oss nokon konkurranser, men kom eit par dager for seint til aa klare aa ordne det.

Akrobatshow
I gaar var me paa det sjukeste akrobatshowet der folk var utruleg dyktige til aa snu aa vende paa seg, staa paa hodet, hoppe, snurre seg rundt, og vri ledda i vinkler me har laert paa skulen ikkje er fysisk umulig. Trur eg satt aa maapa heile showet, heilt utruleg.
Har ogsaa vore paa kinesisk opera. Det var ikkje saa imponerande, men veldig artig aa ha sett.






Kinesisk opera














There are nine million bicycles in Beijing
Eg har faktisk sykla i Beijing, og folk som kjenner min generelle sykkelskrekk skjoenner kor stort dette er. Me skulle ut til Sommerpalasset og fann ut det var fint aa sykle ut daa det var 10km paa utsida av Beijing sentrum. Me tenkte ikkje paa at sentrum er ganske stort saa det gjekk ganske lenge foer me i det heile tatt var komme til utkanten av sentrum, saa endte me aa ta drosje siste biten. Det er eigne sykkelfelt her og eigne trafikklys til sykkeltraffikken.
Turen bort gjekk veldig bra, men var ganske redd daa det var (sykkel)rushtrafikk paa veg tilbake. Kjoerte bak Hanne, og daa ein tulling av ein kineser sykla rett inn i ho (eg var bak og saag at han sykla rett i ho som sykla fint og rett fram), tok eg sykkelen opp paa fortauet og gjekk resten. Saa kan ikkje sei at sykkelstrekken min er kurrert heilt endaa.































Kulturbiten
Me har vore rundt i Beijing og sett paa utallinge palasser og templer som staar igjen fraa keisertida. Alt er nyopppussa foer OL og ganske flott.
Me hadde tenkt oss pa historisk og revolusjonmuseum idag, men det var steng pga av oppussing. Det artige i Kina er at historiske museum ofte er stengt fordi dei lager ny historie (eventuellt kanskje tar me litt meir av verdens og kinas historie som ikkje var med tidlegare) etter kvart som det blir nye politiske ledere.











Tempel of heaven






















Den forbudte by




























Desse loevene er for beskyttelse og staar utenfor mange tempel.












Eg har og sett Mao i dag, og daa meine eg han i eigen person. Doed vel og merka. Dei har balsamert han og noko greier, og kvar dag har dei han oppe ei stund i ei glasskiste og folk kan komme inn aa sjaa. Saag egentlig mest ut som ei voksdukke som laag der. Ganske spesielt aa sjaa paa alle kineserene som kom faar aa sjaa han og legge blomster der.




Kino
I gaar kveld fann me ut me skulle paa kino, og det var ein stor opplevelse. I Kina viser dei berre 10 vestlige kinoer i aaret, og den som stod paa programmet no var Mumien 3. Me tenkte at det passa bra siden handligen til den faktisk er henta fraa Kina.
Kan ikkje akkurat sei at det var ein bra film, og naar den var dubba til kinesisk i tillegg med engelsk tekst, gjor det til at alt i alt var det ein veldig morsom opplevelse. Satt og lo mesteparten av filmen. Me forstyrra ikkje saa mange for var oss og 3 til i heile kinosalen.

Den kinesiske mur
Den kinesiske mur ligg eit stykke utenfor Beijing, saa meldte oss paa ein tur hostellet arrangerte og reiste ut der. Ca 3 timers kjoeretur. Me var rundt 10 stykk som reiste og den delen av muren me kom til var det ingen andre turister paa. Me kjoerte forbi nokon deler av muren som var nyoppussa og der saag me at folk gjekk i koe. Kunne faktisk nesten ikkje sjaa muren pga av alle folka.
Det var ein veldig fin tur me hadde, hadde ein lokal guide og gjekk eit par timer oppaa muren. Det me gjekk var det grodd ein del og var ganske nedslitt, men det var det som gjor det til ein fin tur.
Og saa saag eg ein slange, det var ikkje saa kjekt. hehe









Meg og muren























Margunn, Hanne, meg og Mari






















Drosjene
Taxisjaafoerne her er ikkje alltid like greie, og opp til fleire gonger nekter dei aa kjoere oss dit me skal. Me viser dei navnet paa gata me skal til skreve paa kinesisk, men ikkje alltid det hjelper. Saa me syns dei er veldig late, og tenke dei kanskje faar timebetalt. hehe

Videre
I ettermiddag skal me faa ein times kong-fu opplaering paa hostellet, og i maaro reise me fraa Beijing. Reise innover i landet og soerover til ein by som heite Xi'an. Er ca 12 timers togtur, men skal ta nattoget med sovekupe.

søndag 14. september 2008

NEPAL

KATHMANDU



Kathmandu, byen med vill trafikk, venstrekjoering (noko som gjer at trafikken foelsen endaa meir vill), apekatter hengande paa hus, mange hus, mange skilt, ikkje skikkelig asfalt, uendeleg mange biler, sykler og skutere som presse seg inn paa ein bitte liten veg. Litt av inntrykka som moette 4 norske jenter naar me tok taxi fraa flyplassen og inn til hotellet me skulle bu paa.




























Everest Base Camp

Hovedgrunnen faar at me valgte aa reise til Nepal var at me ville gaa trekking i Himalaya og komme oss opp til Everest Base Camp paa litt over 5000 meter og Kala Pathar(5545m). Me hadde meldt oss paa ein organisert tur paa forhand og tenkte at dette blei bankers.



Ting gaar ikkje heilt som planlagt


Global oppvarming: naar me planla turen rekna me med at regntida (og me den mange skyer) var over, men den gang ei. Faar aa komme til den plassen me skulle begynne aa gaa, Lukla, maatte me ta eit lite 20 manns fly fraa Kathmandu. Opptimisiske moette me tidlig ein morgen paa flyplassen, venta der i 6-7 timer foer me fekk vite at flyet var kanselert pga for mange skyer i Lukla.

Dagen etter var likeeins, og naar det ikkje hadde vore fly til Lukla paa 10 dager saag ting moerkt ut.

Alle gode ting er 3 og tredje dagen letta flyet, men kunne ikkje lande der det skulle saa blei ein 2-3 dagers ekstra gaatur paa oss for aa komme oss til der me skulle egentlig begynne aa gaa fraa.



Problem nummer 1 var egentlig ikkje noko problem, det var lange dager me mange hoegdemeter opp og ned og opp at for aa komme over alle aasene, men me fekk sjaa utruleg mykje fin natur, og gjekk igjennom mange koslige smaa landsbyer der ein fekk sjaa litt meir av korleis Nepal er utenom alle turistene.
Nepal er eit vakkert land, med mange hoege fjell og smaa fjellandsbyer som det ikkje er veg imellom, berre stier. Sherpa-folket som bur der, baer alt dei treng med seg opp. Heilt utruleg at dei klare aa baere saa mykje i korger paa ryggen som er festa med eit band rundt panna. Saag unger heilt ned i 4-5 aars alderen som bar vatn som dette.









































Her er nokon av sekkene vaare paa veg opp bakken!


























Opp mot Everest Base Camp
Me var ein gjeng paa 11 stykk, med ein hovedguide, to assistenter og ein gjeng me baerere som bar sekkene vaare. Ganske luksus egentlig. Kvar baerer bar 3 store sekker kvar!
Folk i gruppa var omtrent paa samme alder som oss, baade gutter og jenter, fraa England, Irland, Meixco og Australia. Hadde det kjempekjekt sammen, mange av dei andre hadde like daarlig humoer som oss, saa var ein lattermild tur med mykje kortspeling, leiting etter jak-okser i fjella og doedkatt(ligge paa ryggen med bein og armer i vaeret) bilder forran diverse templer.




Meg tidleg ein morgon med utsikt om Mt Everest. Det er den lille tuppen som stikk opp bak paa bildet til venstre.






















Ting gaar ikkje heilt som planlagt 2
Eg hadde bekymra meg litt paa forhand av turen om eg kom til aa bli hoegdesjuk, om eg kom til aa vrikke foten (siden eg ikkje gadd aa drasse me meg fjellsko), faa gnagsaar, vondt i knea osv. Ingen ting av dette skjedde. Deriblandt skjedde det eit par uventa ting.
1. Eine dagen me gjekk foer me kom opp i hoegden regna det ein del, og plutselig var det fult av blodigler. Saa blei for foerste gong beten av ei blodigle.
2. Ingen av oss norske 4 jentene fekk hoegdesjuke, men paa ca 4500m maatte me snu aa reise ned att (2 dager foer base camp og Kala Pathar som var hoegdepunkter paa turen).
Grunnen var at samtlige var sjuke, og etter 2 veker paa tur har alle gaatt paa antibiotika. Me maatte retunere til Namche Bazar (3445m) og gaa to timer i oppoverbakke derifraa for aa komme til eit lokalt sjukehus.

Til vaar troest kom ikkje resten av gruppa seg heilt opp heller pga vaeret. Med ein mage full av bakterier, ein full av parasitter, ei med bronkitt og ei med urinvegsinfeksjon saa var det nok lurt av oss aa snu.
Paa ein maate var det ein spennende opplevelse for oss medisinstudenter aa sjaa eit lokalt sjukehus i Nepal.

Kathandu igjen
No sitt eg paa ein internettkafe i Kathmandu og venter paa aa reise videre til Kina i kveld. Har berre vore vekke fraa Norge i litt over 2 veker, men foeles som om det er myke lenger. Har sett og opplevd masse, og Nepal er eit utruleg spennande land! Folk er veldig hyggelige og gjestfrie. Men Kathmandu er ein skitten og braakete by i kontrast til fjellene, saa er klar faar aa reise videre no.

Valgtermin!

Ka gjer Liv Toril ute i den store verden tenke kanskje du? Jo, no skal eg fortelle. Det har seg saann at eg har eit semester fri fraa skulen og valgte aa tilbringe det med gode venner ute i den store verden. Valgtermin er genialt! :)