søndag 14. september 2008

NEPAL

KATHMANDU



Kathmandu, byen med vill trafikk, venstrekjoering (noko som gjer at trafikken foelsen endaa meir vill), apekatter hengande paa hus, mange hus, mange skilt, ikkje skikkelig asfalt, uendeleg mange biler, sykler og skutere som presse seg inn paa ein bitte liten veg. Litt av inntrykka som moette 4 norske jenter naar me tok taxi fraa flyplassen og inn til hotellet me skulle bu paa.




























Everest Base Camp

Hovedgrunnen faar at me valgte aa reise til Nepal var at me ville gaa trekking i Himalaya og komme oss opp til Everest Base Camp paa litt over 5000 meter og Kala Pathar(5545m). Me hadde meldt oss paa ein organisert tur paa forhand og tenkte at dette blei bankers.



Ting gaar ikkje heilt som planlagt


Global oppvarming: naar me planla turen rekna me med at regntida (og me den mange skyer) var over, men den gang ei. Faar aa komme til den plassen me skulle begynne aa gaa, Lukla, maatte me ta eit lite 20 manns fly fraa Kathmandu. Opptimisiske moette me tidlig ein morgen paa flyplassen, venta der i 6-7 timer foer me fekk vite at flyet var kanselert pga for mange skyer i Lukla.

Dagen etter var likeeins, og naar det ikkje hadde vore fly til Lukla paa 10 dager saag ting moerkt ut.

Alle gode ting er 3 og tredje dagen letta flyet, men kunne ikkje lande der det skulle saa blei ein 2-3 dagers ekstra gaatur paa oss for aa komme oss til der me skulle egentlig begynne aa gaa fraa.



Problem nummer 1 var egentlig ikkje noko problem, det var lange dager me mange hoegdemeter opp og ned og opp at for aa komme over alle aasene, men me fekk sjaa utruleg mykje fin natur, og gjekk igjennom mange koslige smaa landsbyer der ein fekk sjaa litt meir av korleis Nepal er utenom alle turistene.
Nepal er eit vakkert land, med mange hoege fjell og smaa fjellandsbyer som det ikkje er veg imellom, berre stier. Sherpa-folket som bur der, baer alt dei treng med seg opp. Heilt utruleg at dei klare aa baere saa mykje i korger paa ryggen som er festa med eit band rundt panna. Saag unger heilt ned i 4-5 aars alderen som bar vatn som dette.









































Her er nokon av sekkene vaare paa veg opp bakken!


























Opp mot Everest Base Camp
Me var ein gjeng paa 11 stykk, med ein hovedguide, to assistenter og ein gjeng me baerere som bar sekkene vaare. Ganske luksus egentlig. Kvar baerer bar 3 store sekker kvar!
Folk i gruppa var omtrent paa samme alder som oss, baade gutter og jenter, fraa England, Irland, Meixco og Australia. Hadde det kjempekjekt sammen, mange av dei andre hadde like daarlig humoer som oss, saa var ein lattermild tur med mykje kortspeling, leiting etter jak-okser i fjella og doedkatt(ligge paa ryggen med bein og armer i vaeret) bilder forran diverse templer.




Meg tidleg ein morgon med utsikt om Mt Everest. Det er den lille tuppen som stikk opp bak paa bildet til venstre.






















Ting gaar ikkje heilt som planlagt 2
Eg hadde bekymra meg litt paa forhand av turen om eg kom til aa bli hoegdesjuk, om eg kom til aa vrikke foten (siden eg ikkje gadd aa drasse me meg fjellsko), faa gnagsaar, vondt i knea osv. Ingen ting av dette skjedde. Deriblandt skjedde det eit par uventa ting.
1. Eine dagen me gjekk foer me kom opp i hoegden regna det ein del, og plutselig var det fult av blodigler. Saa blei for foerste gong beten av ei blodigle.
2. Ingen av oss norske 4 jentene fekk hoegdesjuke, men paa ca 4500m maatte me snu aa reise ned att (2 dager foer base camp og Kala Pathar som var hoegdepunkter paa turen).
Grunnen var at samtlige var sjuke, og etter 2 veker paa tur har alle gaatt paa antibiotika. Me maatte retunere til Namche Bazar (3445m) og gaa to timer i oppoverbakke derifraa for aa komme til eit lokalt sjukehus.

Til vaar troest kom ikkje resten av gruppa seg heilt opp heller pga vaeret. Med ein mage full av bakterier, ein full av parasitter, ei med bronkitt og ei med urinvegsinfeksjon saa var det nok lurt av oss aa snu.
Paa ein maate var det ein spennende opplevelse for oss medisinstudenter aa sjaa eit lokalt sjukehus i Nepal.

Kathandu igjen
No sitt eg paa ein internettkafe i Kathmandu og venter paa aa reise videre til Kina i kveld. Har berre vore vekke fraa Norge i litt over 2 veker, men foeles som om det er myke lenger. Har sett og opplevd masse, og Nepal er eit utruleg spennande land! Folk er veldig hyggelige og gjestfrie. Men Kathmandu er ein skitten og braakete by i kontrast til fjellene, saa er klar faar aa reise videre no.

Ingen kommentarer: